SmartCare- Veien til suksess i USA

Fokuset mitt for å løse denne oppgaven er å kunne skape mest mulig Word Of Mouth effekt rundt SmartCare sin lansering i USA, da det ofte er slik apper blir spredd. Man får de som regel anbefalt av en venn, ser at de bruker den og så prøver den selv. Eller at vi får det anbefalt av andre ikke kommersielle aktører som skriver om appen man bør ha. For å kunne skape mest mulig slik effekt vil denne digitale markedsførings planen være konsentrert rundt appen DiabetesGuard, da dette er en unik app som kan ha stor innvirkning i livet til mennesker med diabetes, siden en av ti har diabetes i Amerika har vi en stor målgruppe, og vil ha mange som vil engasjere seg.

Kun i appstore ble det estimert å ha blitt laset ned 102,062 millioner apper, de estimerte tallene for 2014 er 138,809 millioner nedlatinger, ser man dette sammen med den andre store aktøren Google play, vil man få et enda høyere tall på nedlatinger. Det er et marked i stor vekst, med et stadigere bredere utvalg av ulike apper. You name it, there is an app for it! Vi må klare å skille DiabetesGuard fra å være en av mengden til å bli den appen alle med diabetes har på telefonen sin.

Kriterier for en suksessfull app:

  1. Optimalisert for alle plattformer
  2. Pent: Designet må være pent og se på.
  3. Enkelt: den må være enkel å laste ned, enkel å logge inn i og enkel å bruke.
  4. Den må være unik: appen må skille seg ut, den må være noe eget. Ikke en etterligning eller modifikasjon av det som allerede finnes på markedet.
  5. Den må huskes: Brukeren må få et inntrykk av appen slik at den ikke glemmes.
  6. Delbar: Den må enkelt kunne deles med andre, og brukeren må få en belønning for å dele den med andre.
  7. Spontan: Den skal være nyttig for en kort tidsperiode, er den ikke nyttig før den er brukt over lengre tid er det liten sjans for at den vil lykkes.
  8. Billig: Til billigere den er til lettere er det å få mennesker til å prøve/bruke appen.
  9. Riktig demografisk målgruppe: kjenn målgruppen din, og vit hvem/hvor de er.
  10. Moro: appen må være moro og bruke.

Av disse punktene kan vi se at Diabetesguard er godt på vei til å kunne bli en suksessfull app, og scorer bra på nesten alle punktene,bortsett fra to, det er moro og delbar. Punktet moro skal vi se bort fra her da dette er en app som kan gjøre mennesker sitt liv tryggere. Det å gjøre appen delbar er et punkt vi bør se nærmere på, og se hvordan vi kan gjøre det enklere for brukerne å invitere andre til appen. Når det gjeld punktet unik, scorer vi aller høyest, DiabetsGuard er noe helt nytt, og vil være et nyttig verktøy for mange med diabetes. I USA har en av 10 diabetes, målgruppen vår er stor!

Web Marketing Matrix

Image

 

Ved å ta utgangspunkt i Web Marketing Matrix skal jeg komme med tiltak som må gjøres for å få oppmerksomhet rundt DiabetsGuard og for å få nedlatinger. Web Marketing Matrix er et rammeverk for nettsatsting i bedrifter. Det gjør det enklere å få en oversikt over de aktivitetene som må gjøres for å lykkes på nett. Den er inndelt i tre steg:

  1. få flere besøk
  2. få flere kunder
  3. øke verdien av hver kunde

I hvert av stegene er det mange aktiviteter som kan gjøres for å nå målene. Tre av aktivitetene finnes i hvert av stegene: Webanalyse, sosiale medier og merkevarebygging detter er da noe som må jobbes med gjennom alle stegene.

 

Vi skal ikke gjennomføre alle disse tiltakene, vi må gjøre noen noen prioriteringer ut i fra prioriterings matrisen og velge tiltak basert på hva som gir verdi for bedriften og hva som er enkelt å gjennomføre. SmartCare bør derfor sette i gang med de enkle aktivitetene som vil gi høy verdi for bedriften først og så senere bevege seg over til de mer kompliserte oppgavene. Disse tiltakene vi skal satse på nå er tiltak som koster forholdsvis lite penger, men krever at vi står på og har en god arbeidsinnsats.

 

1. Lansere nettside1.0 til det Amerikanske markedet.

Vi trenger å ha en nettside knyttet direkte opp til den Amerikanske markedet, jeg ser at det er registrert et domene på DiabetesGuard.com, denne tenker jeg at vi bruker til det Amerikanske markedet. Siden kan videreføres slik den er i dag, da den er oversatt til Engelsk, dette kan brukes på den Amerikanske siden. Det er viktig at en som bruker siden i USA vil komme direkte til denne siden, ikke til at den må velge språk. Til enklere det er for den som besøker siden å bruke den jo større sannsynlighet er det for at den blir. Denne siden trenger ikke å være perfekt med en gang, det er aller viktigst at den er på plass så fort som mulig. Bruk siden slik den brukes i den norske versjonen, fortell historien vår, hvem vi er og hva vil vil. Og fortsett å del kunnskap.

 

Når det det er tid for å lansere appen er det et aspekt med nettsiden jeg ønsker å endre, det er hvordan man kan laste ned appen, nå kan man skrive inn telefon nummeret sitt og så få link via melding på telefonen. Dette er en super måte å få tak i nummer til å kunne bruke til markedsføring, men det skaper også en barriere for å laste ned appen. For å gjøre det enklest mulig bør det heller være en direkte link til der hvor produktet kan lastes ned. Samt mer synlige linker Vimeo, LinkedIN, Facebook og Twitter, de er litt for anonyme der de er nå, de blir ikke sett med mindre man scroller helt ned til enden av siden, forbi kontakt oss. Det vil da si at de som ikke skal kontakte dere ikke vil se disse linkene. Derfor bør de flyttes lengre opp, ved siden av kontakt oss feltet.

 

Ser vi på Candy Crush Saga som er en app de fleste har på mobilen har lagt opp hjemmesiden sin, ser vi hvor tydelige de er på å få frem den handlingen de ønsker. Vi må klare å få til den samme klarheten, men med vårt design slik at det ser mer profesjonelt ut.

 

Image

Kilde: CandyCrushsaga.com 

 

2. Facebook

Smartcare har allerede en egen Facebook side, men denne er ikke på norsk. Derfor blir det første tiltaket som må gjøres å opprette en engelsk side. Måten dere ordlegger dere for å snakke til kunden er bra, den inviterer kunden til å gå inn i en dialog med oss, ikke bare en enveis kommunikasjon. Det er viktig at dette videreføres til den engelske siden. Det må informeres så mye som mulig om hvem vi er og hva appen vår er før den blir lansert, vi må få folk nysgjerrige. Det er viktig at vi er flinke til å svare på de spørsmålene kunden har. Når appen lanseres må vi si dette til følerne våre, samt dele linker til de stedene hvor kundene kan få tak i appen.

 

For å komme i gang og få følgere på Facebook er min idee at vi lager en status hvor vi donerer penger til American Diabetes Assosiation pr antall person som liker statusen, innen en gitt tidsperiode. Hvor mye penger vil er villig til å gi og da hvordan vi skal legge opp denne statusen må vi bestemme ut ifra hvilke middler vi har til rådighet.

 

3.Twitter

Det må opprettes en Twitter konto i DiabetesGuardsitt navn, slik at det er enkelt å vite hvem som er avsender på budskapet. Twitter har en stor brukermasse og er en flott kilde til å spre WOM. Twitter er det viktig at vi er aktive, det skal skje ting der, følgerne vil ikke komme til oss, vi må jobbe for å få de. Derfor må vi være involvert i brukerne, engasjert og dele kunnskap. Følg de store kontoene på diabetes og de største som skriver om teknologi. Dette legger et grunnlag for at de kan fatte interesse for DiabetesGard og spre budskapet videre til sine følgere. Vi må følge de som følger oss til bake og være flinke til å svare på spørsmål.

 

4. LinkedIn

LinkedIn er et stort sosialt medie i jobbsammenheng, her er vi tilstede. Men det er viktig at vi bruker dette mediet aktivt for å komme i kontakt med andre bedrifter som har interesse i vårt produkt, dette kan være helsebedrifter og teknologiske bedrifter. Vår app er en unik og viktig app så det er sannsynlig at det er mange som kommer til å fatte interesse og være med på å spre budskapet videre.

 

5. Vimeo

Det må lages en video rettet mot det Amerikanske markedet. En app vil vises aller best frem gjennom en video slik at den som ser får et godt inntrykk av hva appen er, hva den gjør og hvordan den kan gjøre det tryggere å ha diabetes. I dag bruker vi Vimeo for å vise frem videoene våre. I Desember 2013 hadde Vimo over 100 millioner unike besøkende per måned og over 22 millioner registrerte brukere, vi kan da nå mange med å være her. Det er i tillegg enkelt å dele videoer videre til andre sosiale medier og epost. Det siste registrerte aktiviteten per 30.05.2014 er for 3 måneder siden og den siste opplastingen er for 7 måneder siden, ingen videoer er likt og vi følger ingen. Her må vi være mer aktive! Det vil ikke si at vi skal laste opp masse videoer ukritisk, men at vi skal være flinkere å få ting til å skje, å få folk til å se oss. Det første vi må gjøre er å få på plass en video rettet mot det Amerikanske markedet, en video som vise hva DiabetesGuard er, hva det er nyttig for og hvordan det kan hjelpe mennesker. Denne videoen må lastes opp før vi lansere appen. Det er også viktig at vi allerede nå starter med å være aktive, like og kommentere videoer som er relevante for oss.

 

6. Blogger/ PR

Det er viktig at vi klarer å skape så mye buzz rundt appen som mulig nå før lanseringen. En måte å gjøre dette på er å kontakte ulike blogger som har en størrelse og som interesserer seg for enten helse eller teknologi. Blogger fungerer litt som barna i skolegården, ved at om de kule snakker om noe, vil de andre følge etter.

 

Interessante magasiner på nett er også en god kilde til å skape den samme effekten, her trenger vi nødvendigvis ikke å gå etter de aller største aktørene, da det er mer sannsynlig at mindre aktører vil vie mer oppmerksomhet til vårt produkt. Får vi skapt oppmerksomhet et sted er det stor sjans for at det vil spre seg, og større aktører vil fatte interesse for det vi leverer. Ved kontakt med de utvalgte bloggerne og nettmagasinene må vi gi de muligheten til å prøve vårt produkt i god tid før vi lanserer appen slik at de kan teste den skikkelig og bruke tid på å skrive et godt innlegg om den. Videoen vi skal lage må også få tilgang til slik at de kan dele den videre med sine lesere når de skriver om DiabetesGuard.

 

7. SEO

Dette handler å generere besøk fra søkemotorer inn til siden vår. For å gjøre dette må vi tilrettelegge siden vår slik at den tilfredsstiller søkemotorenes retningslinjer og generere klikk inn til vår nettside. For å kunne gjøre dette på en best mulig måte er det viktig at den som klikker seg inn på siden vår ikke forlater den umiddelbart, vi må få de til å gjøre den ønskede atferden, altså klikke seg videre til nedlasting av DiabetesGard. For å få til dette må vi måle hva de besøkende gjør, og utføre endringer etter dette. Søkene kan deles inn i to typer: ubetalte søk og, betalte søk. Målet for oss vil være å få best mulig plassering i de ubetalte søkeresultatene til søkemotorer som Google, Yahoo, Bing og andre. Vi skal i første omgang konsentrere oss om Google som er den største søkemotoren i Amerika, og med en god plassering kan vi mangedoble antall besøkende. Tiltakene som skal gjøres her er:

  • registrer DiabetsGuard i Google, som generere flest søk hver dag.
  • Finne gode søkeord, som kunden vil bruke for å finne frem til siden vår, Google Keewords er et fint verktøy til dette
  • Siden må fungere som den skal,ved at alle linker leder dit det skal, og den er lett og forstå.
  • Innholdet må være godt nok for at kunden skal velge å bli på siden, det vil si at det må være relevant slik at den finner igjen det den søkte etter.

 

8. Brukertester

Når det gjelder brukertester er det forbedring av brukervennlighet og forbedring og design som skal fokuseres på. Brukertesting om hvordan appen fungerer vil gi nyttige kunnskaper som kan brukers til videreutvikling og bestemmelses grunnlag i senere besluttinger. Brukerne selv er vår viktigste kilde til kunnskap om endringer som kan/ bør bli gjort. Vi skal gjøre brukertesting på en utvalgt målgruppe før lansering og kontinuerlig testing etter at appen er lansert. Før lansering skal vi invitere et lite utvalg i vår målgruppe til å bruke appen vår. Vi kan dele denne målgruppen inn i flere aldersegmenter: 20-35, 35-50 og 50+ og invitere 5 brukere innenfor hver målgruppe, da får vi et godt overblikk av hvordan appen fungerer i de ulike aldersgruppene og får kunnskap om hva som bør endres, det er viktig at vi gir dem god tid til å kunne teste appen slik at de blir godt kjent med denne. Et annet alternativ for testing av appen er at vi benytter oss av en aktør som gjør dette for oss og analyserer resultatene til oss, som usertesting.com.

 

Etter att appen er lansert skal det legges inne en pop-up i appen som spør om brukeren liker appen eller ikke, av de som trykker at det liker den vil på et senere tidspunkt få et spørsmål om å rate appen. For å få flest mulig til å rate appen er det viktig at vi bruker en slik kommunikasjon at brukerne vil hjelpe oss til å bli bedre. De som ikke liker appen vil ikke bli spurt om de vil rate appen av de grunn at det er lite sannsynlig at de vil gjøre det og de vil trolig heller ikke fortsette å bruke appen når de ikke liker den. Det bør også gjennomføres en test etter at appen har vært på markedet en stund, men det aller viktigst i dette stadiet er å være lydhør ovenfor brukerne og høre på de tilbakemeldingene de gir gjennom de ulike rating systemene og på sosiale medier.

 

Implementer, implementer!

Det viktigste å gjøre nå er å komme i gang i dag! Vi må benytte oss av WOM effekten av viral markedsføring, derfor er det viktig at vi er på plass og er aktive og tilstede i de utvalgte sosiale mediene. Vi må implementere,implementere og være klar for å endre strategien underveis. Vår viktigste kilde til suksess er våre brukere. Derfor er det viktig å være lydhøre ovenfor brukerne, at vi lytter på deres tilbakemeldinger, de vil gi oss verdifull kunnskap!

 

 

 

Kilder:

Forelesing Karl Philip Lund ved Markedshøyskolen.
Arne Krokan:  bok «Den digitale økonomien» (Cappelen Akademisk Forlag 2012). 
Jason Fried & David Heinemeier Hansson:  bok «Rework» (Vermilion London 2010).

SmartCare

Techcrunsh.com

Huffingtonpost.com

NDEP: National Diabetes Education Program 

Stammen.no: Webmarketingmatrix 

Wikipeda: Vimeo

Inspirasjon fra: Inbound marketing 

 

Advertisements

Fra ide til lansering

Min ide er å lansere personlig trener tjeneste over nett. Slik at kunder kan få kosthold og treningsprogrammer, samt oppfølging over nett. Programmene skal tilpasses den enkelte kunde ut i fra hvilken målsetting de har og hvilket nivå de ligger på innenfor treningen. Jeg vil legge opp til å ha ulike pakke som kunden kan velge mellom: 4,8 og 12uker med kosthold og treningsprogram og at kunden skal kunne få kjøpe treningsprogram uten oppfølging. Ved kjøp av program vil kunden motta dette på epost og den videre oppfølgningen i treningsperioden skal skje gjennom ukes rapporter ved ukeslutt hvor kunden skal sende meg en oversikt over hva den har trent og spist, resultatene den har fått, hvordan den følere det går og om den så langt er fornøyd. Det skal også være rom for at kunden kan spørre om spørsmål under veis via epost. Nettsiden dette skal selges over skal også fungere som en slags blogg hvor jeg deler min trenings filosofi, tips og råd om trening og enkle treningsprogram. Kunden eller leseren vil da kunne få et godt innblikk i hvilken kunnskap jeg har og en liten smakebit på hva den får om den velger å bli en kunde. Etter hvert som jeg får opparbeidet meg en kundebase ønsker jeg å skape et forum hvor kunder kan logge sin trening og kosthold, spørre spørsmål og dele motivasjon med de andre deltakerne, slik at de kan hjelpe hverandre og opparbeide seg en relasjon de imellom.

 

Konkurrentene

 

Personlig trening og styrketrening er i vinden som aldri før, treningsenterne tjener stadig mer på salg av personlig trening, og andelen av personlige trener som flytter hele/deler av virksomheten sin over på nett er økende. Slike tjenester kalles online coaching. Et søk av dette på Google gir flere sider med treff. Jeg skal trekke frem noen av de som jeg personlig ser på som gode tjenester med kompetente trenere. En av disse er nettbutikken myrevelution som i tillegg til å selge trenings produkter selger ulike pakke av treningsprogram. Pakkene er rettet mot mål, som de fleste som trener vil kunne kjenne seg igjen i, eks, ned i vekt og bygge mer muskler. En annen tjeneste på nett som er stor innenfor sin kategori er Silje Mariela, som har rettet sine tjenester mot jenter og styrketrening, og selger pakker med trening-og kostholds programmer, basert på nybegynnere, jenter som vil bli mer definert og jenter som vil øke sin muskel masse. En annen som levere slike tjenester over nett er Martin Norum, han har bevegd seg bort fra Myrevelution og Silje Mariela, på den måten at han ikke selger pakker som baserer seg på faste konsepter, men selger treningsprogram og kostholds program over en viss tidsperiode og lager programmene ut i fra hva den enkelte kunden vil oppnå. Ved tjenesten til Martin Norum er det også tettere oppfølgning under veis.

 

Disse tre tjenestene her er store, eller de baserer seg på store navn, derfor skal jeg også se på noe tjenester som ikke har opparbeidet seg en like stor merkevare enda, en av disse er tjenesten til coach Julie Rafoss, denne tjenesten er basert seg på den samme måten som Martin Norum sin ved at kunder kjøper programmer og oppfølgning i ett gitt tidsrom, og planene blir laget ut i fra målet til kunden. Og planene vil bli endret og tilpasset ytterligere under veis i perioden. Fredrik Gyllensten levere også den samme typen tjenesten, ved program og kosthold til hver enkelt kunde over en fire ukers periode, med ukentlig tilbakemelding per epost.

 

Transaksjonskostnader

 

Transaksjonskostnader er kostnader som partene pådrar, når de forhandler frem en avtale om en handel og etter handelen er skjedd, ved oppfølgning. I følge boken «Den digitale økonomi» (A.Krokan 2012) kan transaksjonskostnadene deles inn i seks typer: Søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlings kostnader, evaluerings kostnader og tvangskostnader.

 

Søkekostnadene til kunden vil gå ned ved at alt priser ligge tilgjengelig og godt synlig for kunden på nettsiden og kunden kan da enkelt bruke Google for å søke opp andre personlige trenere og sammenligne prisen og hva de får.

 

Informasjonskostnadene skal reduseres ved at det skal opparbeides en side med tilbakemeldinger fra kunder, hvor du kan lese deres erfaring med mitt program og hvilke resultater de har fått. I tillegg skal jeg blogge om trening hvor jeg deler kunnskap og min filosofi og i tillegg gi et innblikk i min egen trening. Slik at kunden kan få et bedre innblikk i hva den får og hvilken kunnskap jeg som personlig trener har.

 

Forhandlings kostnadene vi per dags dato ikke kunne reduseres noe særlig da det enda ikke er utviklet en god tjeneste hvor de ulike personlige trenerne kan by på oppdraget til kunden. Det samme gjelder besluttningskostnader, hvor det ikke er utviklet noe verktøy som vil se hvilken investering som vil lønne seg mest. Men denne besluttningskostnader er ikke noe jeg ser på som aktuell for min ide. Når det kommer til trening er ikke kroner og øre et godt mål på å se på hvilen investering som lønner seg. Det er resultatene man oppnår som viser om investeringen var lønnsom eller ikke og dette er det ikke noen kalkulator som kan måle.

 

Evalueringskostnadene skal reduseres på den måten at programmene skal endres og spesialiseres under veis i treningsperiode. Kunden kan komme med tilbake melding på hva den liker, ikke liker, hva som funker og hva den føler at ikke funker. Ved å ha en tett dialog hele veien er det sannsynlig at evaluerings kostnadene endres ved at treningsprogrammet er i konstant utvikling.

 

Tvangskostnaden skal reduseres ved å ha en side hvor kunder har gitt sin tilbakemelding på programmene. Denne siden skal dog, ikke være et kommentar felt hvor kunden kan skrive fritt inn, men ett sted hvor jeg selv vil administrere det som legges ut, og det er mulig at denne informasjonen kan oppfattes som skryt. Kommunikasjonen under veis under samarbeidet vil også være med på å redusere denne tvangskostnaden, ved at det er dialog hele veien og problem løses under veis. I tillegg er det viktig å kommunisere slik med kunden at den er inneforstått med at for å få resultatene er det den som må gjøre jobben, kunden må selv gi alt hver eneste treningsøkt og følge planen til punkt og prikke.

 

Nettverkseffekter

 

Nettverkseffekter kan beskrives gjennom Metcalfes lov som nytten av nettverket som er funksjon av antall mulige koblinger. Det er i prinsippet en positiv sammenheng mellom verdien og størrelsen på nettverket. Det er da større nytte jo større nettverket er.

 

Ved lansering vil ikke denne tjenesten skape nettverks-effekter for kunden, da kommunikasjonen kun vil gå mellom meg og kunden. Men etterhvert skal det utarbeides et forum for deltakerne. Ved opprettelsen av dette forumet vil tjenesten skape nettverkseffekter ved at dette forumet vil bli mer og mer verdifullt med flere som bruker det. Da deltakerne vil dele treninger, oppskrifter, spørsmål og erfaringer med hverandre. Og det vil da kunne bli en kilde til kunnskap, motivasjon og sosiale relasjoner mellom kunder.

 

Increasing returns

 

Increasing returns er at det ikke finnes en naturlig kapasitetsbegrensninger, om servere og nettverk er dimensjonert for stor trafikk for starten av og fortjenesten vil øke og øke jo mer trafikken til tjenesten øker. I prinsippet vil det si at man tjener mer og mer når flere bruker tjenesten.

 

Med mitt tilfelle vil programmer sendes over nett og det vil av det ikke være en økende kostnad ved å distribuere flere programmer og av dette vil kostnaden ikke øke ved økt salg av programmer. Det som derimot vil begrense hvor mange programmer som kan distribueres er min egen kapasitet, altså hvor mange programmer jeg kan utvikle i og hvor mange kunder jeg har kapasitet til å følge opp. Øker etterspørselen mer enn jeg selv vil klare å tilfredsstille må det ansettes flere for at flere kunder kan følges opp. Og kostnaden vil da øke, av dette kan vi se at tjenesten til dels skaper iIncreasing returns.

 

Ressurser

 

For å kunne realisere ideen er jeg ikke avhengig av så store ressurser. Med min egen utdanning innen for personlig trening er det ikke nødvendig å hente inn kompetanse utenfra, for å realisere ideen, føler jeg at jeg mangler noe kompetanse under veis kan jeg heller innhente meg denne på et senere tidspunkt.

 

Teknologi: Denne tjenesten skal lanseres på nett noe som vil tilsi at det kreves et nettsted for å bygge tjenesten på. Her tenker jeg at det beste alternativet vil være å opprette en blogg på wordpress, som er en portal som egner seg godt til å opprette egen hjemmeside, å opprette en blogg her vil ikke koste noen penger, så langt vil ikke teknologien koste noen ting. Videre må jeg skaffe et domene til nettsiden min, ved å bruke domeneshop vil dette koste meg 140 kroner i året.

 

Jeg vil også benytte meg av et webhotel da jeg ikke har interessen eller kunnskapen til å opprette en egen server. Til dette vil jeg benytte meg av tjenesten one.com, denne tjenesten vil koste mellom 12,5 kr og 1280 kr i måneden alt etter hva jeg ønsker å ha .Hvilken av disse alternativene som vil passe best for meg det er jeg litt usikker på, men jeg ser for meg at pakken på 30 GB til 20kr i måneden vil kunnet tilfredsstille mine behov. Etter dette må siden settes opp slik jeg vil ha den. Jeg har tidligere redigert litt på en hjemmeside som er basert på wordpress, og dette virket som en veldig enkel og grei prosess. Men da redigerte jeg i en side som allerede var ferdig bygd opp. Men jeg satser på å prøve meg på å gjøre prosessen med å bygge opp siden selv, og heller hente inn andre ressurser om det ikke går.

 

Forumet skal ikke komme før på et senere tidspunkt når jeg har fått opprabeidet meg en kundemasse. For å opprette dette forumet er det tenkelig at jeg velger å benytte meg av diskusjonsforum.no, som er en gratis tjeneste, i første om gang. Viss denne tjenesten ikke virker tilfredsstillende vil jeg benytte meg av fagfolk som kan sette dette opp på en tilfredsstillende måte for meg. Kostnadene på dette kan jeg ikke si noe om før etter å ha vært i kontakt med noen som kan sette dette opp for meg. Jeg skal selv administrere dette forumet.

 

Til oppsett av treningsorgrammer ønsker jeg å benytte meg av tjenesten Exorlive. I denne tjenesten kan jeg lett velge mellom en rekke ulike øvelser og sette de sammen til et program med bilder, video og forklaring. Deretter kan programmet sendes direkte til kundens epost som en PDF fil. Å benytte seg av Exorlive vil koste meg 1775kr i året.

 

Det vil da ikke kreve så mye ressurser uten i fra og kapital for å realisere denne ideen, da jeg kan gjøre mye av jobben som kreves selv. Kapitalen som trengs er 160 kr første måneden for å lansere tjenesten på nett, pluss eventuelle kostnader knyttet til å opprette et forum og 1775 kr for å få tilgang til å Exorlive.

 

Oppsett av organisasjonen

 

Denne tjenesten vil ikke kreve noen andre ansatte enn meg selv for å realiseres,jeg vil selv ta meg av alt av svar på eposter, oppsett av programmer, drifting av nettsider og økonomi. Når det gjelder markedsføringen vil jeg benytte meg av tjenesten AdWords, samt markedsføre tjenesten selv gjennom ulike sosiale medier.

 

Minimum for å lanser ideen

 

Et absolutt minimum for å lansere tjenesten er å ha en nettside som er oppe og går, på en slik måte at kunden kan se hva jeg tilbyr og velge en pakke som passer for den. Nettsiden trenger ikke å være helt ferdig og ha det utseende jeg er ute etter eller hele innholdet på plass. Trenger heller ikke å ha Exorlive oppe og går,da jeg kan sette sammen programmer selv gjennom programmer som jeg allerede har tilgjengelig på datamaskinen.

 

Forretningsmodel

Smarte forretningsmodeller skapes i et samspill mellom teknologi, forretningsutvikling og organisatoriske prosesser. Analysering av sosiale prosesser som understøtter bruken av nye tjenester er også viktig. En enkel måte å forstå forettningsmodeller på er å svare på tre spørsmål:

  • Hvem betaler?
  • Hva betaler de?
  • Hva betaler de for?

 

For min tjeneste er det i hovedsak kundene som skal betale for treningsprogram og oppfølgning. Siden jeg også vil dele min kunnskap gjennom en blogg på nettsiden er det sannsynlig at annonsering vil være en inntektskilde, men dette skal ikke være hovedinntektskilden.

 

Hva betaler kunden? Kunden skal betale 1000 for fire uker med diett og treningsprogram med oppfølgning, 1700 for åtte uker og 2500 for 12 uker med oppfølgning. Et enkelt treningsprogram vil koste 500 kr.

 

Hva betaler de for? Kunden betaler for et trenings- og kostholds program spesielt oppsatt til kunden, slik at kunden skal nå de målsettingene han eller hun har med treningen sin. De betaler for å ha en ukentlig oppfølgning hvor de må dokumentere de resultatene og treningsøktene de har hatt, slik at jeg kan følge med på at de gjør som de skal, og har muligheten til å få en dytt i riktig rettingen når motivasjonen ikke er der. Kundene betaler også for å kunne stille spørsmål over epost og få svar innen 24 timer. Kunden betaler også for at programmer kan endres under veis for at kunden skal få en best mulig opplevelse og slik at det skal kunne passe inn i kundens hverdag.

 

Av dette kan vi se at den beste forretningsmodellen for denne tjenesten vil være produsentmodellen, hvor bedriften selv produserer varene og selger de direkte til kunden.

 

Suksessfaktorer

 

I trenings bransjen er det aller viktigste kriteriet for å få suksess er å skape seg et navn. Mennesker må vite hvem DU er, og det er da kritisk at jeg klarer å skape meg dette navnet. Å skape dette navnet vil ikke markedsføring og plassering på Google være tilstrekkelig. Det viktigste er at man som trener kan vise til resultater og kunnskap. Det er da kritisk at jeg har en nettside som leverer et godt innhold som deler kunnskap med leseren. Og at jeg gjennom andre sosiale mediene vil dele denne kunnskapen slik at jeg kan tiltrekke meg lesere. Når leserene og etter hvert kundene begynner å komme er det kritisk at de kundene jeg har er fornøyde og oppnår de resultatene de ønsker, slik at jungeltelegrafen begynner å gå.

 

Kilder:

Den Digitale Økonomien av Arne Krokan (2012)

Stammen.no

Remarketing- løsningen på forlatte handlekurver?

Har du noen gang sittet på en nettbutikk og kikket, funnet produkter du liker og lagt de i handlekurven, men ikke fullført handelen? Vel det har jeg selv gjort en rekke ganger, og det er jeg ikke alene om. Det hender oftere at jeg avbryter en handel enn at jeg fullfører den. Noen ganger bruker jeg handling på nett som en måte og drømme meg bort på, mens andre ganger sjekker jeg bare hva ting koster og har ingen intensjon om å kjøpe. Det hender også at de gangene jeg har lagt varer i handlekurven med intensjon om å kjøpe de, også avbryter kjøpet. Noen ganger blir jeg distrahert over andre ting,tenker at jeg skal fullføre handelen senere og da glemmer det bort eller at jeg får tid til å tenke og innser at jeg egentlig ikke trenger varene. Kan remarketing hjelpe bedriftene til å hindre at dette skjer like ofte?

(kilde: Interamind)

Remarketing er fagspråket for markedsføring som baserer seg på å forsøke og vinne tilbake eksisterende kunder. Remarketing handler om hvordan bedriften kan vekke interessen igjen til en gammel kunde, de som har vist stor interesse for bedriftens produkter/tjenester, de kundene som la varer i handlekorgen, men  ikke fullførte handelen og hvordan en bedrift kan be kundene om feedback. En måte å gjøre dette på er å bruke Remarketing annsonser da gjennom Google Adwords, dette skjer ved at det blir instalert en eller flere koder på bedriften sin nettside som legger igjen en cookie i den besøkende sin nettleser. Når den besøkende ved en senere anledning benytter seg av en nettside som er en del av Google sitt nettverk vil de kunne se annonser eller tekst fra bedriften sin nettside. Den andre måten og gjøre dette på er ved å bruke e-post som remarketing. Dette blogginnleget vil ta for seg Remarketing over epost.

 

Interamind er at amerikanskselskap som  kan ta seg av e-postmarkedsføringen din. Interamind viser til ulike strategier på hvordan de vil utføre remarketing på epost, fire av disse som denne oppgave skal basere seg på er:

  1. Vinn tilbake inaktive kunder
  2. Lag et fordelsprogram
  3. Be om tilbakemelding
  4. Gjenoppta forlatte handlekurver

 

Vinn tilbake interaktive kunder.

Dette handler om at en kunde som ikke har handlet i butikken din på en stund trenger en wake up call”, som vil si at de trenger en påminnelse om at butikken din den finnes enda. Her er det viktig at e-posten som sendes ut til kunden er målrettet, ved at det skilles mellom engangskunder og fastekunder. Disse to kundegruppene trenger forskjellig budskap i e-posten. Kommunikasjonen til engansgkunder bør være utformet slik at den bygger en sterk relasjon til kunden slik at den blir en fast kunde. Ved kommunikasjon til faste kunder bør bedriften prøve og finne ut hvorfor den ikke har kjøpt noe den siste tiden og bruke dette for å vinne kunden tilbake.

 

Lag et fordelsprogram.

Ulike medlemsfordeler kan hjelpe deg å skape en relasjon til kundene dine og påvirke at de fortsetter å være kundene dine. Disse medlemfordelene kan komme i en rekke ulike former,  men hovedsakelig er de basert på to grunnlag: Antallet produkter kunden kjøper og den totale summen av penger brukt i butikken. Antall produkter kan gi en viss rabatt på produkt nummer x. Ved å basere seg på den totale summen penger som blir brukt kan butikken gi kunden rabatter som rabatt på kjøp på over en viss som, ulike beløp kan gi penger til gode inne på siden som kan brukes ved sener kjøp, osv.

 

Be om  tilbakemelding

Det er smart å be kunden om tilbakemelding for å kunne finne ut hva akkurat den kunder trenger, og da hva butikken kan gjøre for å fremstå som enda bedre. Det er spesielt tre hovedmåter butikken kan spørre kunden om tilbakemelding på: Tilbakemelding på hvert enkelt produkt, be om tilbakemelding etter hver  gang ordren blir kansellert og ved førstegangs kjøp. (kan skrive mer her)

 

Gjenoppta forlatte handlekurver

Syv av 10 kunder forlater handlekurven hos nettbutikker,Steven MacDonland kommer med fem tips til hvordan man kan unngå at besøkende på nettsiden ikke fullfører handelen:

  • Sende en remarketing kampanje på epost til kunden innen den første timen etter at de forlot handlekurven, for å holde merket friskt i minne hos kunden
  • Skreddersy og tilpass hver remarketing kampanje til kunden, gjør det personlig og tilby din hjelp til kunden for å kjøpe produktene.
  • Fortell kunden når  dens varer handlekurven utløper, slik at kunden vet hvor lenge de er tilgjengelige.
  • Vis de hvilken produkter de hadde i sin handlekurv for å minne kunden på hva den går glipp av ved å ikke kjøpe produktene.
  • Legg ved en link i e-posten som sender kunden rett til handlekurven, slik at det blir enklest mulige for kunden og fullføre handelen

I denne e-posten er det viktig at all viktig informasjon er lett synlig, slik at budskapet er enkelt og forstå, og kunden vil med en gang vite hvor den skal trykke for å komme tilbake til handlekurven sin. Er e-posten rotete er det sannsynlig at kunden ikke vil orke å vie den oppmerksomhet, og da slette den. Som nevnt på et punkt over her er det viktig at e-posten er personlig, kunden må få inntrykk av at denne e-posten er rettet spesielt mot han/hun og at den ikke er masseprodusert e-post.

E-post marketing i X-life

Jeg eier ikke mitt eget firma derfor velger jeg å bruke x-life som et eksempel i dette innlegget. X-life er en selskap som selger trenings-produkter på nett, selger alt i fra bekledning og utstyr til kosttilskudd. For å kunne gjøre markedsføringen over e-post så enkel som mulig og for å få så mange som mulig å rette denne markedsføringen mot er det viktig at nettsiden fremstår som enkel for kundene. De skal med kun få tastetrykk finne frem til de produktene de ønsker, det vil si at produktene må kategoriseres der kundene føler at de hører hjemme og danne logiske grupper. Alt av informasjon kunden trenger, som pris, frakt og leveranse skal være godt synlig på siden. Ved at siden er enkel, informativ og oversiktlig, gir et større grunnlag for at kunden vil gjennomføre en handel og benytte seg av X-life for et senere kjøp.

For å gå igjennom hvordan markedsføringen på epost skal gjøres skal jeg benytte meg av Interamind sine fire strategier. Første steg er å vinne tilbake inaktive kunder, her skal jeg først ta for meg den faste kunden. For å få min faste kunde til å kjøpe hos meg igjen er det viktig at jeg sender ut en epost som treffer kunden, for å kunne gjøre dette best mulig skal jeg benytte meg av den kunnskapen jeg har ved å se på hva kunden har kjøpt. Har kunden for eksempel kjøpt proteinpulver for X antall måneder siden og jeg vet at ut i fra vanlig bruk vil dette produktet snart bli tomt, og jeg vil da sende ut en epost med link til proteinpulveret kunden pleier å kjøpe og minne den på behovet for å kjøpe nytt. Har kunden tidligere kjøpt treningklær, kan en epost med for eksempel en ny modell i det merket den pleier å kjøpe vekke behovet for å kjøpe noe hos X- life.  Ved kommunikasjon til en engangs-kunde er det viktig at jeg utformer eposten på en slik måte at relasjonen mellom X-life og kunden blir sterkere. Til en slik kunde ville jeg sendt en epost hvor jeg ga utrykk for at jeg håpet kunden var fornøyd med det den kjøpte og vise de produktene han kjøpte eller lignende produkter.

Fordelsprogrammet jeg ville ha utviklet for X-life er et fordelsprogram som baserer seg på summen kunden kjøper for. Her er det to tenkelige måter jeg kan velge å gjøre det på, enten ved å gi en fordel på handler som går over f.eks 1000 kr og øke rabatten videre ved større summer, denne rabatten kan enten gis som et avslag i prisen eller som et gavekort den kan benytte ved en senere anledning. Den andre fordelen er å se på flere handler sammen, ved at kunder samler poeng for hver 100 krone den kjøper for og disse poengene vil bli som et gavekort kunden kan bruke. Av disse to vil jeg velge å gi kundene poeng for hver 100 kr de handler for, dette er for å gjøre det mer attraktivt å handle for selv mindre summer, og kunden vil da føle at den får noe igjen for det.

Når det gjelder hvordan jeg vil utforme tilbakemeldingen til X-life vil jeg ikke sende ut epost om tilbakemelding om enkelte produkter, heller legge dette inn som en funksjon ved hvert produkt på siden hvor kunden selv kan dele sin mening med de andre kundene. Derimot vil jeg brukt epost til å få en tilbakemelding fra kunden hvordan de opplevde sitt førstegangskjøp og hvorfor de ikke valgte å fullføre handelen, da legge vekt på om det er noe teknisk galt som jeg kan hjelpe de med.

Gjenoppta forlatte handlekurver er sannsynligvis det jeg ville hatt alle mest fokus på når det gjelder epost markedsføringen til X-life. Her er det viktig at det det sendes ut en epost innen en time etter at handlene ble avsluttet, eposten skal være rettet mot den enkelte kunde og føles personlig. Det er viktig at denne e-posten her er oversiktlig og enkel, den skal inneholde bilde av de produktene kunden ønsket å kjøpe, informere at handlekurven fortsatt er tilgjengelig og hvor lenge den vil være tilgjengelig for kunden. Det skal komme tydelig frem hvilken link kunden kan trykke på for å bli sendt direkte til sin handlekurv.

Remarketing er et  viktig verktøy bedrifter på nett

Ut i fra dette innlegget kan vi se at remarketing er et viktig verktøy nettbutikker bør benytte seg av. Når syv av 10 avbryter handelen sin og forlater handlekurven, taper bedriften penger. Når nye og  fastekunder slutter og handle i nettbutikken taper også bedriften mye penger, det koster mindre å holde på de man har enn og skaffe nye. Bedrifter på nett som har et ønske om å gjøre det bra burde virkelig sette seg inn i remarketing og forstå hva det kan gjøre for bedriften. Hvordan remarketing kan vekke sovende kunder og minske antallet forlatte handlevogner. At bedriften ikke har kunnskapen til å gjøre dette er ingen unnskyldning, med dagens teknologi kan de få andre bedrifter til å gjøre dette fordi med å benytte seg av google Adword og Remarkety.

Kilder:

https://support.google.com/adwords/answer/2453998?hl=no

http://tribes.no/2012/12/05/getting-started-with-email-remarketing-campaigns/

http://www.remarkety.com/

Bankens transaksjonskostnader

Hva er transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er kostnader som partene pådrar, når de forhandler frem en avtale om en handel og etter handelen er skjedd, ved oppfølgning. I følge boken «Den digitale økonomi» (A.Krokan 2012) kan transaksjonskostnadene deles inn i seks typer.

Søkekostnader, omhandler den informasjons innhentingen kjøperen har før kjøpet,for å finne de mest aktuelle alternativene. Digitale tjenester som søkemotoren Google er med på å redusere disse kostnadene ved at kjøperen enkelt kan søke seg frem til aktører, omtaler av produktet og andre sine råd på hvilket kjøp man bør gjøre. Det finnes og så reke ulike former «recommender systems» som senker transaksjonskostnadene på den måten at disse systemene foreslår produkter for deg ut i fra tidligere atferd. Et eksempel på dett er Netflix som foreslår filmer og serier basert på hva du tidligere har sett på. Man trenger da ikke å lete, fordi nettsiden allerede har funnet det for deg.

Informasjonskostnader oppstår fordi kjøperen trenger mer informasjon for å kunne ta et valg. Det kreves informasjon om produkter, priser, om aktuelle leverandører og annen relevant informasjon. For å kunne senke denne kostnaden er søkemotorer som Google et fint verktøy å bruke. Ulike nettsamfunn vil også kunne gi en god informasjon basert på andre brukeres egen erfaring.

Forhandlings kostnader handler om kostnadene knyttet til forhandlingene om vilkårene for leveransen: pris, tidspunkt for leveransen, tilleggstjenester, service, med mer. Et eksempel på en tjeneste som er med på å senke disse kostnadene er Mittannbud.no. Dette er en nettside som gir privat personer muligheten til å kjøpe inn tjenester på lik linje som profesjonelle aktører. Ved at profesjonelle håndverkere legge inn et bud på å utføre oppgaven din. Man kan da velge den håndverker ut i fra pris og den som passer best til oppgaven.

Besluttningskostnader oppstår etter at kjøperen har fatter et valg. Kjøperen er klar over de mulighetene den har, og fatter et valg basert på det den syntes er det beste alternativet. Kostnadene knyttet til dette steget varierer mye ut i fra hvor mye resurser som brukes i kjøpet. For kjøp som krever en viss bruk av ressurser er det utviklet ulike «hjelpere» for å se hvilken investering som vil lønne seg mest. Slike hjelpere er lånekalkulatoren til din side, som kalkulerer hvilken tilbyder av lånet du ønsker, som er billigst. Og bruktibil kalkulatoren som kan hjelpe deg å se ca hvor mye en bruktbil er verdt.

Evaluerings kostnader er de kostnadene som er brukt med å undersøke produktet etter kjøp, som å sjekke om produktet eller tjenesten har feil eller mangler.

Tvangskostnader oppstår hvis kjøper og selger er uenige om leveransen og kvalitete på produktet eller tjenesten. For å unngå denne kostnaden bør kjøperen innhente så mye informasjon som mulig om produktet og leverandøren. Ulike tjenester ved kjøp på nett forebygger denne tvanskostnaden. Eksempler på dett er: Klesbutikker på nett som gjør det mulig at kjøpere av ett produkt kan gi sin tilbake melding på siden. På Amazon kan man lese noen sider av en bok og på Itunes kan man høre en bit av låtene før man kjøper.

Det er ingen tvil om at ulike elektroniske tjenester senker bankens transaksjonskostnader.

 

Elektroniske tjenester 

Minibanken

Den første revolusjonen som ble skapt for å minske banken sine transaksjonskostnader var minibanken. Minibanken gjorde pengene som stod på konto tilgjengelig for eieren 24 timer i døgnet. Kundene var ikke lengre avhengige av bankens åpningstider, og det skapte en større frihet for kunden.

Sammen med minibanken gjorde også betalingsterminalen sitt inntog. I dag finner vi en betalingsterminal på de aller fleste steder hvor det kan gjennomføres en handel. Betalingsterminalen gjør det mulig å overføre penger direkte fra kontoen til kjøper til selger. Det har gjort at penger ikke lengre trenger å være en fysisk gjenstand. Dette gjør det enklere for brukeren,det er ikke lengre nødvendig å ha kontanter i lommeboken og gå i minibanken før man gjennomfører en handel, alt man trenger er å ha med seg bankkortet. Selv om det har vært mange saker i media om bankkortsvindel, er det alt i alt en tryggere måte å håndtere penger på enn ved bruk av kontanter. Blir kortet stjelt, kan man på kun få minutter sperre kortet og gjøre det ubrukelig, blir kontanter stjelt er de ofte borte for godt. Utviklingen av betalingsterminalen gjør at samfunnet i dag blir mer og mer kontantløst.

 

Betaling av regninger

Tidligere var det slik at man måtte gå i banken for å få betalt en regning. Dette gjorde kunden veldig avhengig av banken om måtte innrette seg og sin hverdag slik at de hadde mulighet til å gå i banken for å få betalt regningene sine, dette medførte mange kostnader for kunden. For å gjøre banken mer brukervennlig og for å senke transaksjonskostnaden ble kontofonen innført. Kontofonen gjorde det mulig å utføre tjenester som betaling av regninger over telefon, og kunden var ikke lengre avhengige av fysisk gå i banken. Etterhvert kom den digitale tjenesten nettbank, som gjorde det mulig ved hjelp av en baknID brikke å betale regninger ved hjelp av en datamaskin over Internett. Man kunne med få tastetrykk legge inn regninger til betaling, fra sin egen sofa. Gjennom nettbanken er kan man få forslag til regninger som kan betales som avtale giro, få ferdigutfylte egiro fra aktører som tilbyr dette,som gjør det mulig å betale en regning med to tastetrykk uten å fylle ut noe som helst. Nettbanken gjør det også mulig å administrere fasteoppdrag, slik at overføringer skjer til faste kontoer til en gitt dato. Disse tre mulighetene her har gjort det vært enkelt å betale regninger, da det skjer enten automatisk eller uten at man legger mye tid i det.

Den videre utviklingen av nettbanken har gjort det mulig å laste ned en app til nettbrett og mobil, som gjør det mulig å betale regninger og overføre penger også fra mobilen og nettbrettet. Siden mobil og mange nettbrett bruker det mobile nettet, gjør disse løsningene slik at brukeren ikke er avhengig av å ha Internett for å få betalt en regning og det er mulig å gjøre dette hvor som helst så lenge det er dekking.

Disse mulighetene for å betale regninger og overføre penger hvor som helst og når som helst gjør at bakenes transaksjonskostnader synker betraktelig.

Søk av lån

Hvordan man søker lån har endret seg mye ved hjelp av digitale tjenester. Å søke lån var før var en prosess som krevde mye resurser, man måtte møte oppi banken, ha med seg en bunke av papirer og gå gjennom denne prosessen flere ganger for å finne det beste tilbudet. Med alle dagens tjenester er det ikke lengre nødvendig å gå i banken for å søke om lån og for å finne ut hvem som kan tilby det beste lånet. Alt dette kan gjøres hjemme fra sofakroken. Man kan enkelt gå inn på de ulike bankene sin hjemmeside og sende inn en søknad, man kan benytte seg av sider som finner det beste lånet for deg, som feks. penger.no. Eller ulike nettsteder som har samlet en oversikt over alle ulike lån, og ulike lånekalkulatorer.

Bankens transaksjonskostnader

Bankens informasjonskostnader og søkekostnader er redusert, ved at forbrukeren selv kan finne frem til den informasjonen den trenger ved å bruke Internett, den trenger ikke å fysisk oppsøke banken.

Forhandlingskostnadene reduseres ved at forbrukeren selv har orientert seg på nett, gjennom denne prosessen har den valgt den beste banken, med de beste vilkårene. Spesielt ved søk av lån er dett en kostnad som er aktuell og som reduseres. Ved å søke et lån på Internett vil man få lån ut i fra de kriteriene forbrukeren har. Fyller man ut flere søknader og får tilbud om flere lån vil forbrukeren mest sannsynlig velge det som er det rimeligste, og vil nok godta dette uten forhandlinger. Velger man å gå i banken for å få det lånet de kan få vil forbrukeren mest sannsynlig bestemt seg for at det er lånet den vil ha, og godta det.

Besluttningskostnadene for banken er det vanskelig å si noe om hvordan de har blitt etter innføringen av de digitale tjene, men man kan anta at siden det er mulig for å både opprette konto og søke lån på nett, vil dette skje automatisk, og kunden gjør jobben selv, ikke banken.

Evalueringskostnader ved digitalisering vil bli redusert som kunde om du har innhentet den informasjonen som er tilgjengelig. Denne informasjonen som er lett tilgjengelig for kunden før valget, bør gjøre den klar over hva den får og akkurat hva den har valgt.

Tvangskostnader er fortsatt til stede for bankene. Det er vanskelig å si noe om det er de samme som før digitaliseringen. Men man kan annta atsiden mange søkeprosesser skjer automatisk uten menneskelig innvirkning, vil noen menneskelige feil utelukkes. Men det kan også antas at det også kan skje feil gjennom automatisk saksbehandling.

 

Konklusjon

De elektroniske tjenestene har redusert transaksjonskostnadene til banken. De har i hovedsak gjort dette slik ved at de lar kundene i banken gjøre jobben de pleide å gjøre. De betaler regningene, de oppretter nye kontoer, overfører penger, søker lån og bestiller nye kort selv. Dette har gjort at mye av jobben til bankene er borte, og kundene er tilfredse med å kunne utføre dette fra sitt eget hjem. Dette har ført til at antall banker i Norge blir færre og færre. Bankene vil nok ikke forsvinne helt, det er fortsatt et behov for å ha de der, bare ikke i samme grad som før. Selv om mange kostnader er redusert har også de digitale tjenestene skapt økte kostnader ved drifting av systemer, de fleste av disse oppgavene er satt bort til andre aktører, “outsourcing”. Bankene er også i større grad tilgjengelig for kontakt, ved at man kan nå mange banker på telefon, epost eller chatt 24 timer i døgnet, som skaper en økt kostnad i forskjell til å være åpen fra 9-16.

 

Kilder:

Den Digitale Økonomien av Arne Krokan

http://www.dinside.no/okonomi/

 

Aviser på Facebook

Det sosiale mediet Facebook er noe de aller aller fleste har en eller annen form av kjennskap til. I Norge er det i følge Digi sin artikkel fra 2013, bruker 2,2 millioner nordmenn Facebook hver dag, i løpet av en måned er det 2,8 millioner norske brukere innom hver dag. Av disse tallene kan vi se at over halvparten av Norges befolkning er innom Facebook i løpet av en måned. Mange av disse brukerne liker sider, disse sidene kan være kjente personligheter, interesser og kommersielle aktører. Innen for disse kommersielle aktørene finner vi aviser som har opprettet  en side. Hva får aviser ut av å operette disse sidene? Skaper de trafikk til sin nettavis, eller skaper nettavisen trafikk til Facebook?

Hva er en Facebook side?

En Facebook side er en side organisasjoner, virksomheter, kjendiser og varemerker kan opprette for å kommunisere åpent med menneskene som liker siden. Side innholdet og informasjonen er offentlig og tilgjengelig for alle på Facebook. Det er åpent for at alle kan like siden og få opp det som skrive der i sin egen nyhetsoppdatering. Siden kan dele innlegg med menneskene som liker

Aviser sine sider

 VG sin side på Facebook har 223 000  likes, som vil si at det er 223 000 som har valgt å få opp VG i sin nyhetsoppdatering. Aftenposten har 144 000 likes, mens Dagbladet har  51 788 likes. Visuelt sett ser disse sidene like ut:

Aftenposten dagbladet vg

Ut i fra hvordan Facebook sidene til tre av de store Avisene i Norge ser vi at alle disse bruker mediet på en relativ lik måte, ved at de deler  artikkelen på siden og legger med noen korte linjer som er med på å  få menneskene som følger siden til å klikke seg videre til nettstedet for å lese artikkelen. Hvor mange  artikler som deles på sidene varierer fra dag til dag, og fra avis til avis. Men det de har til felles er at de artiklene som deles er oftest artikler som fanger oppmerksomheten til mange følgere. Disse sakene kan være aktuelle hendelser som skjer i Norge/verden, sports hendelser og andre artikler som avisene vet at vil engasjere mange. Et eksempel på dette er artikkelen Aftenposten har delt på sin side, som handler om NRK lisens. Dette er et tema som engasjerer og ergrer mange, og  man kan anta at denne artikkelen vil skaffe klikk, likes, diskusjon og deles.Avisene sin ønskede reaksjon på å legge ut en artikkel er, klikk, likes, kommentarer og ikke minst deling, for å kunne spre artikkelen videre til venner av den som liker , kommenterer eller liker.

 Deling av artikler

 Å dele, like og kommentere er en viktig del av det å være bruker på Facebook, dette vil skje i større eller mindre grad fra bruker til bruker. Men for de aller fleste er det en måte og uttrykke seg på, vise hva som opptar en, hva som engasjerer og en måte og ta det standpunkt i en sak på. På mediet Facebook spres innhold som bilder, artikler og statuser,  som fanger oppmerksomheten som ild i tørt gress, ved at deles, kommenteres og likes. Dette skjer på den måten ved at en bruker trykker deler, og artikkelen vil bli synlig i nyhetsoppdateringen til alle dens venner. Vil en av dens venner igjen syntes det er interessant og velge å dele, vil den spres videre. Å dele noe er det mest effektive måten å spre noe på, men også det å like eller kommentere noe vil kunne spre  det videre i venners nyhetsoppdatering. Dette skjer ved at det kan komme opp et innlegg hvor det står “navn” kommenterte/likte dette,  sammen med artikkelen, statusen eller bildet.

Aviser har utnyttet seg av denne effekten, både ved at de har opprettet en egen side til avisen og ved at de på ulike måter har gjort det enklere for leserne av nettavisen og dele artikkelen vider, ved at de har lagt ved en link som leseren kan trykke på for å enkelt dele artikkelen på Facebook. På VG ser dette slik ut:

vg2

På Aftenposten ser det slik ut:

aftenposten 1

Hvilke effekter får VG av sin Facebook side

Hoved grunnen til at VG Facebook er nettopp den effekten av at ting deles, og ting blir sett. VG får oppmerksomhet gjennom nyhetsoppdateringen som består av det brukeren selv har valgt at den skal se. Det har den enten valgt ved at den har gått inn og likt VG, eller at venner liker, kommenterer og ikke minst deler VG sine artikler. Det at venner liker, kommenterer og deler artikler er en viktig faktor for å få oppmerksomhet. Har VG skrevet en artikkel om noe som du stadig vekk ser at noen av dine venner på Facebook har engasjert seg i, er det lett at man av ren nysgjerrighet vil klikke seg inn på artikkelen for å finne ut mer om hva det handler om. Mennesker flest er som sauer, de handler i flokk og følger etter.

VG bruker Facebook for å generere klikk til nettavisen. Den først måten vi kan se dette på er VG legger ut en link til en artikkel, og legger med en kort tekst for å trigge nysgjerrigheten, for å vite mer må brukeren da trykke seg inn på linken for å lese mer.For de Facebook brukerne som  bruker Facbook flere ganger til dagen, er dette med å dele linker til artikkler en smart måte og få leserne over til nettavisen på. Blant de som velger å  trykke seg inn på artikkelen, er det sannsynlig å tro at de går inn på hovedsiden til VG etter at de er ferdig med å lese for å sjekke de andre nyhetene, eller ved at de klikker seg videre til artikler som er linket i den leste artikkelen, som generere flere klikk på VG.

VG sin mulighet for at en leser enkelt kan dele en link av en artikkel til sine venner på Facebook, er et veldig bra verktøy for at leseren kan spre det videre. Når en venn deler en artikkel, gjerne med en kommentar til artikkelen, er det mer sannsynlig at du vil rette oppmerksomheten mot den. At en venn deler denne artikkelen vil føles mer personlig enn om det er VG selv du får den fra. Og det er med det lettere å trykke seg inn og lese. Føler det at det er noe som sier noe om en som person, noe som fenger eller noe enn vil at andre skal vite om, vil du igjen trykke del, og ballen ruller videre. Og flere personer vil klikke seg på VG sin nettavis.

Hovedgrunnen til at VG har en side på Facebook og lar deg dele er altså å generer klikk inn til sin egen nettavis. Men i tillegg til dette er det også for å skape mer lojale lesere. Ved at de har en mulighet for at brukere kan velge å følge VG på Facebook. Selv om VG i hovedsak bruker sin side med enveis kommunikasjon, gir de følgerene en følelse av å kunne komme i kontakt  med VG. For å forsterke denne effekten VG har av deling og likes, oppfordrer de lesere av nettavisen til å følge VG på Facebook ved å legge denne linken ved siden av artikkelen.

vg3

Konsekvenser for aviser som ikke er på Facebook?

Finnes det noen aviser som ikke er på Facebook? Vel det gjør det nok helt sikkert. Det jeg antar at disse avisene har til felles er at de enten ikke har en nettside, eller en dårlig utviklet nettside. Vi har til nå sett på fordelene VG har av å være på Facebook, nå skal vi se på hva disse avisene som ikke er på Facebook taper på å ikke være der. Det første de taper er å ikke være tilstedte i mediet som opptar så mange mennesker. Ved å ikke ha en side lar de ikke mennesker “invitere” de inn i deres personlige verden. De vil ikke få den samme tilstedeværelsen i menneskers digitale liv og de mister oppmerksomheten av å være der.

For VG har vi sett at de generere klikk til sin egen side gjennom å dele på Facebook. En avis som ikke har en Facebook side vil da miste denne effekten av å kunne dele artikler avisen føler vil oppta dens lesere. Om avisen uten Facebook har en nettavis, vil brukerne kunne dele artikler selv, med den forutsetningen av at de er lesere av nettavisen eller at venner har delt. Men i dette tilfellet har ikke avisen selv like stor mulighet til å være med på og få balle til å rulle.

En annen positiv effekt vi så VG fikk fra av å være på Facebook var at de senka terskelen for å la leserne komme i direkte kontakt med de, ved at det er mulighet for en viss kommunikasjon gjennom Facebook siden, ved at leserne kan  ytre si mening og ved at de kan sende Facebook en melding. Denne muligheten for kommunikasjon vil da en avis som ikke er på Facebook ha. Leserne vil gå glipp av den muligheten av å enkelt komme i kontakt og lett ytre sin mening om avisen. For mange Facebook brukere er Facebook hovedmåten de kommuniserer med mennesker på, og ved å ta vekk denne muligheten, vil leseren kanskje ikke velge å bruke tid eller energi til å ytre sin mening til avisen. Ved at en avis ikke er på Facebook vil de heller ikke ha  de mulighetene til å kunne skape mer lojale lesere, som de som er på Facebook.

Er det bare positivt å være på Facebook?

Vi har nå sett på  de positive effektene av å være på Facebook og de negative av å ikke være der. Men er det alltid positivt og nødvendig å være der?Før en avis oppretter en side på Facebook er det noen faktorer de bør tenke over. Det første er, hvem er leserne? Hvordan bruker de media?  Har en avis lesere hvor gjennomsnittet ikke bruker Facebook som kun leser avisen i papirutgave, er det kanskje ikke hensiktsmessig å bruke resurser på Facebook. Det er derfor viktig å avdekke dette for å se om det er en målgruppe for denne siden.

Et annet viktig spørsmål og stille seg er hvordan skal vi bruke denne siden? Dette er særlig viktig å tenke på. Siden må fremstå som noe man ønsker å følge. Følgerne må  føle at de får noe igjen ved å  trykke liker. Derfor må avisene skape en side som oppfattes profesjonell, den må være på og aktiv. Opprettes det en side uten mål og mening som sakte men sikkert vil bli glemt av både avis og følgere, vil det ikke være en suksess. Har avisen ikke kunnskap eller interesse av å drive en Facebook side, vil det sannsynlig ikke være suksessfullt å ha en side.

Som vi på siden til VG driver de hovedsakelig med en form for enveis kommunikasjon, ved at de deler artikler med noen linjer med tekst. Måten de skriver denne teksten invitere ikke til noe dialog med leseren. Det er ikke noe annet en artikkelen selv som fanger oppmerksomheten. Å invertere til en annen form for kommunikasjon tror jeg VG ville tjent på, ved å bruke det magiske ordet “du” i et spørsmål, ville det kanskje fått flere til å legge igjen en kommentar, for å svare på spørsmålet.  Til tross for denne enveis kommunikasjonen er det i VG sitt tilfelle positivt og viktig å være til stede på Facebook.

Å vokse opp i det digitale nettsamfunnet

 I dagens digitale samfunn har vi to grupper, de innfødte og immigrantene. De innfødte er de som er født inn i det digitale nettsamfunnet, de som lærte seg å bruke en datamaskin samtidig om ikke før de lærte seg å skrive, de menneskene som ikke kjenner til en verden hvor man er omringet av teknologi og av å være online. Immigrantene er som alle andre immigranter ved at de flytter inn i vårt land, den digitale verden. Man kan nesten se på de som flyktninger, de er tvunget fra å flykte fra sitt land inn i vårt. Men det er også en gruppe som ikke ønsker å flytte, de vil bli der de er, i steinalderen. Gamlingene, som fortsatt biter fast i at verden var så mye bedre før. Denne grupper kan man gi opp, de vil aldri bevege seg over i vår verden, så lenge det fortsatt finnes aviser i papirutgave. Jeg skal skrive om hvordan det er og være en innfødt.

Jeg kaller meg selv en immigrant fordi jeg vokste opp da det digitale samfunnet utviklet seg og vokste frem slik det er i dag. I mitt hjem har jeg hatt datamaskin siden jeg ble født. Jeg har vokst opp og fått med meg alle begivenhetene som har skapt det samfunnet vi har i dag, jeg har levd i utviklingen. Jeg husker akkurat hvordan den første mobilen med fargeskjerm så ut, jeg husker den første snartelefonen jeg fikk og jeg husker til og med når man brukte disketter til datamaskinen. Jeg husker til om med tiden før Internett ble så trådløst som det er i dag, hvor man koblet til Internett analogt gjennom telefon linja, hvor MSN bruken måtte begrenses til en time hver dag for å ikke få en skyhøy regning. Jeg er nok den førstegenerasjons innfødte, og når jeg ser en to-åringer som klarer å håndtere en smarttelefon bedre en jeg gjorde da jeg fikk min første, da føler jeg meg litt gammel,og livredd for hvilket samfunn disse barna skal skape som jeg må immigrere til. Da trøster jeg meg selv med at jeg er vokst opp sammen med denne utviklingen, jeg kommer aldri til å slutte og oppdater meg.

Dagen min som innfødt starter med å besøke den digitale teknologien i samme øyeblikk som jeg våkner, det er alarmen på mobilen min som vekker meg. Etter noen runder med snooze knappen tar jeg steget inn i de sosiale mediene fra mobiltelefonen min, gjerne mens jeg enda ligger under dyna. Første på planen er og sjekke nattens oppdateringer på Facebook, etter en kjapp sveip over statuser og bilder er det Instagram som står for tur. Deretter er det på tide og flytte seg til sofaen og sjekke om det er noe nytt på eposten, etterfulgt av en oppdatering av nyheter. Denne sjekken av nyhetene er en rask lesning av overskriftene, og kanskje noen artikler om de fenger meg. Både nettavisen, VG, Dagbladet og lokalavisa skal sjekkes. Om tiden strekker til, sjekkes også et par utvalgte blogger. Etter dette er dagen klar til å starte. Denne prosessen med å sjekke disse mediene gjentar seg en rekke ganger i løpet av dagen, det er det første jeg gjør når jeg våkner og det siste jeg gjør før jeg legger meg.

Digitalt innfødt

Jeg vokste som sagt opp med utviklingen, derfor har jeg sett litt av verden slik den var før, og jeg har spesielt sett hvordan generasjonen over meg har tilpasset seg sitt liv som immigrant. Og opplevd forskjellen på min egen oppvekst og min bror sin oppvekst. Jeg kjøpte meg min første mobiltelefon da jeg var 13 år gammel, etter en lang kamp med mamma om å få lov til å kjøpe en. Dette var en liten Simens mobil uten fargeskjerm, som jeg kjøpte til den nette sum av 600 kr på en RIMI butikk, endelig kunne jeg ta del i en ny verden og avslutte mitt forhold til hustelefonen. Etter mitt første møte med en mobiltelefon hadde jeg ikke noe forhold til hustelefonen lengre, når den ringte viste jeg at det ikke var til meg. Hustelefonen hadde ikke så mange lever etter dette, den ble til slutt kun brukt for å ringe besteforeldre som ikke hadde mobil, og da ble husstanden telefon løs.

 Da jeg var ung lekte jeg mye som barn alltid hadde gjort, med å være ute, sykle, gravd snøhule, være aktiv, spille brettspill og leke med leker. Men det var også en annen arene som var viktig for meg med lek, både alene og sammen med andre, dataspill. Vi dro på besøk til hverandre og spilte sammen, prata om hva vi hadde gjort på spillene og lånte bort spill til hverandre. Dette ble noe som var viktig for de fleste av mine venner. Men jeg fikk så klart ikke sitte og spille så mye jeg ville, i mine foreldres øyne var det ikke sunt å sitte og stirre i en skjerm til man ble firkantet i øynene. Med jevne mellomrom fikk jeg beskjed om at nå måtte jeg skru av datamaskinen og gå ut og leke. Det var viktig med friskluft. Dette første så klart til en del diskusjoner og krangler, det var jo mye gøyere å spille enn å være ute og leke. Det at denne situasjonen oppstod er ikke vanskelig og forstå, mine foreldre er immigranter i det digitale samfunnet. Deres syn på lek var et helt annet en mitt. De var ute og lekte, de syklet, klatret i trær, spilte fotball og hoppet tau.

Dette med spill er noe som har endret seg veldig siden jeg lekte med det. Spillene nå er bygd opp mer interaktivt, de fleste spill kjøres nå på nett. Det har blitt en helt ny sosial arena som man spiller sammen med kjente og ukjente mennesker. Ved hjel av teknologi som skype kan man prate sammen mens man spiller. Om det ikke er nok å snakke sammen mens man spiller kan man ha lan, som vil si at man samler seg, tar med seg datamaskinen og spiller sammen.

Da jeg vokste opp hadde vi først en koloss av en datamaskin, som så vidt hadde fargeskjerm, og brukte disketter til lagring og kjøring av programvare. Den ble senere oppgradert til en annen stasjonær data som kunne bruke CD. Da jeg flyttet ut for godt bestod husstanden av fire datamaskiner, alle koblet opp mot trådløst Internett. Jeg husker fortsatt den jubeldagen hvor vi fikk dette i vidunderet i hus, endelig kunne jeg nyte raskt Internet uten bekymringer for høye regninger.

For meg som er vokst opp i dette samfunnet her er pc et verktøy jeg føler at jeg ikke klarer meg uten, blir den ødelagt eller om den ikke kommer på nett, så er det nesten verdenskrise. Mine foreldre skjønte aldri helt hvorfor tenåringsdattera deres kjeftet på de fordi Internett var ned eller ikke fungerte optimalt. Immigrantene ser på pc som et verktøy som er nyttig til å løse problemer, bruke det til nytte, som nettbank, varekjøp og epost. For oss innfødte er det så mye mer det er en viktig arena for å kommunisere på, en måte å utrykke seg på, det er sosialt. Dette er fjernt for immigrantene, spesielt mine foreldre som drar på besøk eller ringer. Mens vi sender en melding, chatter og kommuniserer gjennom ulike sosiale medier. 

Konflikter

Ved å vokse opp sammen med det digitale nettsamfunnet møter man på noen konflikter, mellom gammelt og nytt. Det er spesielt en konflikt som jeg vil trekke frem, dette gjelder utdanningsystemet. Gjennom min skolegang ble vi lært til å bruke datamaskin, det har vært et viktig arbeidsverktøy og læringsverktøy. I 10ende klasse hadde jeg mine avsluttende på datamaskin. På videregående brukte vi smartboard, da spesielt i matte timene, slik at vi kunne hente ned alt dette fra nett senere. Alle store prøver og innleveringer i alle fag bortsett fra i matte ble gjort på datamaskin. Norsk eksamen ble gjort med datamaskin, mens de andre brukte vi penn og papir. Etter det var det høyere utdanning som stod for tur. Her lå ikke utviklingen til rette for oss innfødte. Undervisningen var ved bruk av data, men når det gjaldt tilrettelegging for bruk av pc var den elendig, med lite stikkontakter i auditoriene og klasserommet. Men det størst forskjellen i utviklingen hva i hvordan de la opp eksamen, her følte man at det var tilbake til steinalderen med bruk av penn og papir. Til og med i et fag som handler om informasjons behandling på pc må man sitte på eksamen og skrive ned disse kodene man bruker med penn og papir på eksamen. For meg som er vandt til at ting er helt annerledes føles dette veldig rart, det føles tungvindt og irriterende.

 

Konsekvenser

Dette digitale nettsamfunnet har endret hvordan vi innfødte er sosiale sammen. Det er ikke lengre slik at man ringer om ønsker å prate med noen, det er nesten ikke eksisterende lengre. Nå logger man seg inn på facebook og skriver til de man vil ha kontakt med i chatten, de aller fleste har en smarttelefon koblet opp til Internett vil de uansett mot ta den beskjeden som en vanlig melding. En annen ting med at mennesker nesten alltid er tilgjengelig og at det er lett og prate sammen er at man ofte heller prater sammen slik en å møte personen. Når man først møtets så har man jo med seg de sosiale mediene man bruker, og det er lett at man man blir sittende med nesa i hver sin telefon. Den digitale teknologien har blitt en stor tid tyv i dagens samfunn, vi mennesker har glemt å ta seg en pause og være offline. En annen konsekvens med det at det digitale er det at vi mennesker blir stadig mer late,  vi beveger oss mindre. Vi har blitt for glad i å sitte på rumpa og la oss underholde av ulike medier. Dette kan man se ved at også vi nordmenn legger på oss og blir feiter.

 

Konklusjon

Vi innfødte har et behov for å være tilkoblet og tilgjengelig hele tiden, vi må være oppdatert. De fleste immigrantene har ikke det samme behovet for oss innfødte til å være tilgjengelig og tilkoblet til alle døgnets tider. For de er det bare slitsomt, for oss er det slitsomt å være uten. En annen ting er dette med sosiale medier, vi er oppvokst til å bruke dette, å dele, kommentere og like, altså eksponere deg selv. Dette er det mange immigranter som har rista på hodet over. De mener vi deler for mye og tenker for lite, slik er det nok også om man ser på de i tenåra, men dette endrer seg med alderen, helt til man har innsett at man blir gammel og vil være ung. Og det er akkurat her mange immigranter befinner seg, de har akkurat skaffet seg facebook, lært seg å dele, kommentere og like. Og dette er de dessverre sykt flinke til. Mens vi skoller oss gjennom svada og livsvisdom på facebook, sitter vi og krysse fingrene for at det snart kommer et nytt mediet så vi kan være i fred igjen. Men det er noen ting vi burde lære av dere immigranter, det er å koble ut, ikke være konstant online. At vi ikke hele tiden må like, dele, kommentere og være oppdater. At sosialt ikke er å snakke sammen facebook eller å være sammen men nesa i hver sin skjerm. Vi må innse det at mosjon og frisk luft er sunt. Den dag i dag er jeg glad for at jeg hadde strenge foreldre på det området, som fikk meg ut og ikke lot meg sitte time inn og time ut med nesa i skjermen.

 

Inspirasjon er hentet fra artikkelen oppvekst i det digital nettsamfunnet av Arne Krokan